Lille jeger

Lille jeger

Det var, og det var det kanskje ikke. Det var en gutt i verden. Hans far og mor døde tidlig. Han hadde tre yngre søstre og tre yngre brødre. Han jaktet, han fisket og det var slik han matet seg selv og søsknene sine.

En vakker dag satte han en snare i sivet og gjemte seg så vidt, tre lystig plystrede fasaner dukket opp i nærheten. Gutten var allerede fornøyd, da han plutselig hørte noen mennesker gå mot sivet, og skriker på toppen av lungene deres.

Han løp foran meg. De var to mullaher*.

– Noble mullaer! – ba gutten. – Stopp og vær stille et øyeblikk.

– Hvorfor skal vi stå her og tie?? – spurte en av mullahene.

– Jeg satte en felle, tre fete fasaner skal falle inn i den – forklarte gutten. – Men hvis du skriker, da vil du skremme bort byttet mitt.

– Avtale, men la oss gjøre en avtale: du gir hver av oss en fasan, og vi skal stå og tie – sa den andre mullaen.

– O edle mullaer! – gutten begynte å tigge igjen. – Jeg har tre sultne brødre og tre sultne søstre hjemme. Skal jeg mate dem en fasan??

– Du gir oss ikke en fasan, da vil vi skrike enda høyere enn før – kunngjorde mullahene og satte kursen mot sivet.

– Hallo, Stoppe! – gutten løp etter dem. – La det være din måte!

Mullaene roet seg, og den lille jegeren fanget tre fasaner. Han ga to av dem til mullahene, og etterlot en.

Mullaene grep det uventede byttet og dro videre. Gutten orket ikke mer og ropte etter dem:

– Og jeg får ingenting for disse fasanene?!

En av mullaene snudde seg og sa:

– Husk ordet "mutanniet".

spurte gutten:

– Og hva betyr ordet "mutanniet"??

– Det er et mannlig kjønn, er feminin, og vårt ord betyr noe midt i mellom.

Mullaene lo og dro. Gutten dro også hjem, hodet grusomt, hvordan mate tre brødre og tre søstre med denne ene fasanen.

Det har gått mye tid, og kanskje ikke. Gutten dro på fisketur. Han kastet garnet over elvevannet og dro ut en gullfisk, utrolig vakker. Ikke en eneste fisker har noen gang sett en slik fisk i sitt liv. De ga råd til gutten, å ta henne til kongen.

Tsaren undersøkte gullfisken og ga gutten en håndfull gullmynter for den. Han ba ham også alltid ta med pene kjæledyr til palasset, fugler og fisk.

Knapt hadde gutten forlatt tsarens rom, og her står vesiren foran tsaren, beklager synd:

– min tsar! Hvis du betaler med gull for hver fisk du fanger, din statskasse er snart tom.

– Det er vanskelig, denne gangen er det borte – svarte tsaren. – Vi vil ikke være så rause neste gang.

– Det gitte gullet bør også gjenvinnes – rådet vesiren.

– Det er ikke opp til tsaren å ta det, det han allerede har gitt – bil na til. – Det er et tegn på svakhet.

Så utbrøt vesiren:

– La meg handle, min tsar! Jeg skal tenke på en smart måte, og sjekket, at din ære ikke skal lide, og du vil få gullet ditt tilbake.

– Nei, hvis du kan gjenvinne gullet uten å bruke makt, så følg ham – tillot tsaren.

– Jeg skal spørre denne gutten, hva slags gullfisk er det – vesiren forrådte sin utspekulerte væremåte. – Når han sier, den hannen, Jeg er ham da: "Vi trenger en hunnfisk". A jeśli on powie, at fisken er hunn, da vil jeg avslå: «Vi trenger en hannfisk. Gi tilbake tsarens gull".

Visirens visdoms tsar ble overrasket og sendte ham på vei. Visiren tok igjen gutten og spør:

– Fisken din er hann eller hunn?

– Hun er "mutaniet" – svarte gutten.

– Hva betyr "mutaniet".? – spør vesiren sterkt overrasket.

– Det betyr, at hun er en, og andre.

Visiren visste ikke, hva jeg skal si, og gutten tok tsarens gull. Det var slik han brukte ordet, som de grådige mullahene hadde kastet på ham som en hån.


* Mullah – muslimsk geistlig.