En seksåring i barnehage.
Seksåringer liker stort sett å gå i barnehage, fordi han føler behov for konstant kontakt med jevnaldrende. Han liker å delta i fellesskap, lagaktiviteter og spill. Noen barn som går på barnehager som kun har åpent tre ganger i uken, gleder seg til undervisningsdagen.
Situasjoner er relativt sjeldne, når et seks år gammelt barn foretrekker å ikke skille seg fra sine kjære, bli hjemme. Årsaken til denne tilstanden er vanligvis feil holdning til plikten hos det nærmeste miljøet, å bli tatt av barnet - skremmende med barnehage eller bål, lærer, kollegaer. Som et resultat blir barnet skadet, fordi det ofte er vanskelig å bryte hans negative holdning til en ny livssituasjon.
barn seks, syvåringen ønsker å utvide sirkelen av opplevelsene sine. Hvis derfor situasjonen som venter ham blir presentert for ham som et slags fremskritt: - du har vokst opp med det, å gå i barnehagen, til skolen, da er de positivt innstilt på den kommende endringen. Det avhenger av våre forslag, om læring etter barnets mening vil være tyngende, kjedelig og kjedelig arbeid, eller med eventyr, lære og oppdage nye interessante ting, åpner for bedre, dypere forståelse av verden.
Noen foreldre er bekymret for dette, at barnet deres ikke møter lærevansker på skolen, de prøver å introdusere dem til arkanaen til den kompliserte lesekunsten, skriving, regnskap. Hvis barnet selv viser interesse for disse aktivitetene, hvis han spør foreldrene om navnene på bokstavene, prøver å lese inskripsjonen på gaten, eller tittelen på den nylig mottatte boken, så la oss gi ham et uttømmende svar, så vel som alle spørsmål. Men dersom opplæringen kun skal skje på initiativ fra voksne, uten den minste interesse fra barnets side, under press, bedre å gi opp. Riktig forberedelse av et barn til å begynne på skolen handler ikke bare om å lære ham å gjenkjenne bokstaver eller tall, legge til eller trekke fra. Dette er en mye mer kompleks sak.
Hvis vi vil gjøre noen regning, objektivt vurdere vår pedagogiske innsats så langt, se, om vi har forberedt barnet godt til å starte systematisk læring, vi må svare ærlig på en hel rekke spørsmål. Og blant andre:
Har vi på en pålitelig måte beriket barnets kunnskap om de nærmere og videre omgivelsene??
Prøvde vi å ikke la noen av spørsmålene vi ble stilt ubesvart?
Har vi vennet dem til selvbetjening?, vi lærte å kle oss selv, vask, mat, ta vare på klær, holde leker og bøker i orden?
Har vi blitt vant til å ta kontakt med andre mennesker?, vi lærte å ta oss av småsaker utenfor hjemmet på egenhånd, shopping, for eksempel aviser i en kiosk eller dagligvarer i en butikk i nærheten?
Vet barnet vårt ikke bare hvordan det skal leke i harmoni i en gruppe av jevnaldrende, men kan også opptre hensiktsmessig i en konfliktsituasjon, avgjøre en rettferdig og taktfull tvist som oppstår under spillet?
Snakker han tydelig og riktig, hele setninger, uten å lage syntaks- og grammatiske feil?
Snakker han fritt og frimodig selv foran folk, som han møter for første gang ?
Har et tilstrekkelig rikt ordforråd, forstår begreper som f.eks: de, pod, før, til, ved siden av, om et øyeblikk, nå, i dag, morgen, overimorgen, i går, i forgårs, neste uke, mye av, lite osv.
Hvis vi kan svare ja på alle disse spørsmålene, betydning, at vi har oppfylt foreldreansvaret godt, vi har forberedt barnet ordentlig på oppgavene som venter dem på skolen. Vi kan være rolige, at han kan klare det, vil ikke støte på vanskeligheter, vil enkelt tilegne seg kunnskapen og ferdighetene som er gitt i programmet.
Vi vant førskolebarnet gradvis til selvstendig lek uten tilsyn av voksne i sandkassen eller på lekeplassen i nabolaget, for shopping i en nærliggende kiosk eller lokal butikk, men han gikk alltid rundt i byen under voksnes omsorg. Eleven vil snart kunne navigere i gatene på egenhånd. Foreløpig vil han bare gå hjemmefra til skolen på egenhånd – og tilbake, men over tid vil han begynne å gjøre flere og flere uavhengige turer rundt i byen. Og du må forberede den ordentlig. Lær reglene for sikker kryssing av veien, samsvar med gjeldende regelverk, klokskap. Vi må få det til, slik at barnet kan krysse selv en trafikkert gate uten frykt, og samtidig ville den ikke lade unødvendig, han satte ikke seg selv i fare.