fett
For lenge siden bodde det en mann som het Kelew. En gang hans kone ga ham penger og sier:
– Du skal på messen, du kjøper olje.
Han tok tørket Kelew, tom kalebass*, han satte seg på eselet sitt og gikk til messen. Han kjøpte olje, kommer hjem, men han var sliten, bestemte seg for å hvile. Han gikk av eselet, han la kalebassen med oljen på bakken og begynte å meditere, hva du skal binde eselet til. Det var tomt rundt omkring, ikke en busk, heller ikke ugress, selv de minste. Kalebassen fanget øyet hans, Han var overlykkelig og bandt eselet til halsen på kalebassen.
"Så oppfinnsom og smart jeg er" – tenkte han mens han la seg på bakken.
Og eselet, som et esel, han holdt seg litt rolig, så satte han halen opp, brølte og hvordan han ikke ville gå videre. Og kalebassen følger etter ham. Kelew forfulgte. Men eselet løper lenger og lenger. Og kalebassen hopper på åsene, helt til den plutselig hoppet hardere og knuste i bittesmå biter. Eselet var helt ute av syne. Hva var det å gjøre? Kelew gikk på leting. Han møtte en mann og spør:
– Du har ikke sett eselet mitt?
Når han snakket med det, forsto han, at han har en raring foran seg, og bestemte seg for å gjøre narr av ham.
– jeg så – hun sa.
– Hvor?
– Han er i palasset nå, han ble valgt for hver**.
Uten å tenke lenge, dro Kelew til kadi-palasset. Han tok tak i ham, dro ham ut på gaten og skrek:
– Kom igjen! la oss gå!
Folk som ser en kamp, de har omringet Kelew og Kadi, og de spør nysgjerrig :
– fett, hvor tar du han med??
– Til hjem! Det er eselet mitt. Jeg bandt ham til en gresskar med olje, og han stakk av. Kalebassen knuste, olje sølt. Jeg kan ikke miste ham heller. – Han fortalte Kelew historien sin og ropte til den lamslåtte kadi igjen: – å nei, Skynd deg!
Kadi visste ikke, hva å gjøre. Folk lo, og Kelew kjørte ham. "Bedre kjøpe ham ut" – tenkte han og betalte for eselet, olje og kalebass.
Han tok Kelews penger og dro hjem. Men en av Kadis fortrolige kastet bort pengene hans:
– Denne freaken ville fått så mye penger? Nei, du må få dem ut derfra på en eller annen måte.
Han overtok Kelew, han satt på veien og spiser vannmelon, og plasserte den andre ved siden av ham. Kelew var tørst, han spiste et stykke vannmelon.
– Velsmakende – hun sa.
– Og den andre er enda bedre – sier svindleren. – Der, i tillegg, føllet vokser fortsatt opp.
– Hvor mye koster denne vannmelonen? – spør Kelew.
– Det samme, hva med eselet.
"For en lønnsom avtale – tenkte Kelew. – Jeg vil spise deilig og søtt, og jeg vil bringe hjem en hest i stedet for et esel.».
Han kjøpte en vannmelon, og bedrageren gir ham råd om veien:
– Ikke kutt den opp, til du kommer hjem, fordi føllet ditt vil stikke av.
Hun bærer Kelew-vannmelonen forsiktig, som en mugge full av vann, til han snublet. Vannmelonen falt ut av hendene hans, den traff bakken og brakk. En kanin sov der. Knatringen av en vannmelon vekket ham og en hare i beina.
"Tross alt løper føllet mitt" – tenkte Kelew.
han sukket, han sukket og dro hjem. Kona hans så ham og spurte:
– Hvor er oljen?
Kelew na til:
– Dum kvinne, Føllet mitt stakk av, og du har olje i hodet.
Og han fortalte hele historien. Kona lyttet, hun nikket og sa:
– Den skjebnen førte meg også sammen med en slik tosk.
* Tørket, en tom kalebass brukes som kar, hvor oljen er lagret.
** Kadi – muslimsk dommer.